Kanopadling - risiko- og sikkerhetsmomenter

Padler ut fra Amlabukti med Bleia ruvende i bakgrunnen

Før jeg setter meg i en kano spør jeg alltid meg selv spørsmål som «hva kan gå galt?» og «hvordan kan man unngå at ting går galt?». Ut i fra kilder jeg hadde tilgang til samt selvrefleksjon er det mye man kan finne ut om mht. sikkerhet- og risikomomentknyttet til padling i vann/elv. Med Murphy's lov i bakhodet kan man tenke at det er mye som kan gå galt. At Norge er et av de landene som har høyest drukningsstatistikk (Krogvold, 2011) bekrefter vår mistanke om at padling og vannsport innebærer risiko. Hvordan man kan opprettholde sikkerheten og redusere risikoen blir derfor et av hovedspørsmålene som jeg skal lufte tanker rundt. 

Samling i "flåte" for å kommunisere best mulig på sjøen.

Vi padlet i sommer med Friluftsliv B2 fra HiSF med kanoer fra Amlabukti og ut til blant annet Holm. Risikoreduserende tiltak vi gjorde undervegs var å vurdere vindretning og vindstyrke. I og med at vinden ikke var så kraftig og værmeldingen var rimelig god og sikker besluttet vi å padle korteste veien over fjorden til Holm fremfor å padle konsekvent langs land. Ved å holde samlet kunne man hjelpe hverandre med kameratredning dersom en kano skulle kantre. 
Padling er som det meste annet, en relativ ufarlig aktivitet dersom man tar de korrekte forhåndsregler. Fjellvettregelen(e) som f. eks. «lytt til erfarne (fjellfolk)» (Den Norske Turistforeningen, 2013) gjelder i høyeste grad også på kanotur. Desto mer forberedt man er på det man møter, desto lavere blir risikoen. De to største risikomomentene er definitivt dødsulykker knyttet til drukning eller nedkjøling/hypotermi (Krogvold, 2011). Sekundære risiki kan være å bli våt, feilnavigasjon, skadet/tapt utstyr (Bøe, 2008) eller muskelsmerter (Graatrud, G., 2011). For å redusere risikoen kreves forberedelse, planlegging, erfaring, riktig utstyr (Bøe, 2008) og evne til å bruke dette på riktig måte. Det hjelper heller ikke med erfaring dersom man ikke tar den i bruk og er ydmyk nok mot elementene. Her kommer den menneskelige faktoren inn i bildet (Mjeldheim, G.S., 2005).

Hjerte- og lungeredning av dukke.

Det er en rekke forhåndsregler man bør ta før man setter seg i kanoen. Det første er vurdering av vær, vind og bølger (Bøe, 2008). Er det for høye bølger der man har tenkt til å padle bør man enten stå over eller planlegge en rute som er mindre eksponert for vind (Svingen Plastindustri, 2005). Ved å padle langs land blir det også kortere å svømme til land samtidig som naturopplevelsen blir større (Stormberg, u.å.). Dersom planen viser seg å ikke være sikkerhetsmessig utførlig er det viktig å ha en plan B (alternativ rute) og til sist en kriseplan dersom «alt går galt» (Mytting og Bischoff, 2008). Om noe går galt så må man uansett holde roen og ikke få panikk. Da handler man bedre.

Dersom det er kaldt i vannet, svømmeferdighetene er dårlige, strømninger, bølger, langt til land eller du er alene så SKAL man bruke flytevest (Krogvold, 2011). Annet utstyr som bør være med kan være reserveåre, kart og kompass, nødsamband, førstehjelpsaker, hjelm (stri elv), kasteline, reparasjonsutstyr og sist, men ikke minst – varme klær (Bøe, 2008). En skal kle seg etter vanntemperaturen, ikke lufta (ull er anbefalt siden det holder bedre på varmen om man blir våt, nesten som en tynn våtdrakt (Mytting og Bischoff, 2008). Klær og annet vitalt utstyr skal pakkes vanntett i pakkposer (Mytting og Bischoff, 2008). Sekkene festes og plasseres sentralt og lavt i kanoen slik at tyngdepunktet optimaliseres (Mytting og Bischoff).

Kameratredningsøvelse med kano.
Foto: Sine Riis Dammeyer

Dersom man kantrer og faller uti vannet, forlat aldri kanoen! Ta det med ro og svøm med kanoen inn til land (Aktiv i Oslo, u.å.). Er man to kan man komme seg opp i kanoen ved hjelp av kameratredning som bør øves inn FØR turen. Dersom en faller uti vannet og får tendenser til hypotermi må man få vedkommende i land, aktiviser personen og gi den varme klær, eventuelt varm kropp mot kropp (Bøe, 2008). En siste sjekkliste før man setter seg i kanoen: sjøklar båt, sjøklart mannskap og at alle kjenner sikkerhetsreglene og avtalte rutiner (Mytting og Bischoff, 2008 s. 150).

Alltid viktig å tenke konsekvens og sannsynlighet av sine handlinger.

Vi kan skille mellom ytre og indre/menneskelige faktorer når vi tenker på hvilke momenter som spiller inn mht sikkerhet og risiko under padling. Ytre faktorer som utstyr, vær og vann spiller selvsagt en viktig rolle, men til syvende og sist er det den menneskelige faktoren som avgjør om sikkerheten opprettholdes og risikoen holdes lav. Norge scorer meget høyt på drukningsstatistikken (Krogvold, 2011), og dette skyldes i meget høy grad lite bruk av flytevest og dårlig bekledning. Erfaring og gode forberedelser er gull verdt for at en tur skal bli så vellykket som mulig.

Kart over ruta vår. ©Statens Kartverk.

Litteraturliste

Alle foto er Sondre Kvambekk sitt åndsverk med mindre annet er presisert i bildeteksten.

Aktiv i Oslo [u.å.]. Råd om sikkerhet i kano [internett]. Tilgjengelig fra: http://www.aktivioslo.no/info/kanosikkerhet/ [Lest: 06.09.2013]

Bøe, J. P. (2008). Sikkerhet i kano. Norges Padleforbund [internett]. Tilgjengelig fra: http://www.westsystem.no/no/kajakk/hasle_kajakk/sikker_padling/ [Lest: 07.09.2013]

Den Norske Turistforeningen [u.å.]. Fjellvettreglene [internett]. Tilgjengelig fra: http://www.turistforeningen.no/fjellvettreglene/ [Lest: 07.09.2013]

Graatrud, G. (2011). Smerter i rygg og nakke: Feil gange kan gi ryggplager [internett]. Tilgjengelig fra: http://www.klikk.no/tjenester/ekstern/article664520.ece [Lest: 07.09.2013]

Krogvold, L. og Krogvold, P. (2011). Kanoboka. Oslo: Tun Forlag.

Mjeldheim, G.S. (2005). Sikkerhet og den menneskelige faktor

[internett]. Tilgjengelig fra: http://www.psykologtidsskriftet.no/?seks_id=291642&a=2 [Lest: 09.09.2013]

Mytting, B. og Bischoff, A. (2008). Friluftsliv (2. utgave). Oslo: Gyldendal Undervisning.

Stormberg [u.å.]. Sikkerheit i kano [internett]. Tilgengelig fra: http://www.stormberg.com/no/glade-turtips/praktiske-tips/sikkerhet-i-kano [Lest: 06.09.2013]

Svingen Plastindustri (2005). Sikkerhet i kano [internett]. Tilgengelig fra: http://www.kano.no/sikkerhet.html [Lest: 06.09.2013]